Skip to main content

Fakta om fisk og skalldyr

Vi har all grunn til å være stolte av norsk sjømat, og det finnes mye spennende å lære om hver enkelt art. Her finner du litt, men ikke alt, som er verdt å vite.

Torsk »

Torsk

Petter Dass var inne på noe da han spurte «skull’ torsken os feile, hvad have vi da». Ingen fisk har betydd så mye for matglede, kosthold og utvikling langs kysten.

Laks »

Laks

Få fisker er så anvendelige som laks. Den egner seg like godt rå i sushi som ovnsbakt i form. Sterk salsa eller mild rømme, begge smaker er godt følge til laksen.

Østers »

Østers

Norske østers har vært ettertraktet lenge: På 1500-tallet sendte det danske kongehuset båter til Norge for å hente dem. Server østers selv, med litt sitron og tabasco.

Ørret »

Ørret

Ørret har kortere fibre i fiskekjøttet enn laksen. Det gir den god spenst, og gjør at den egner seg best i retter der den marineres og varmebehandles minimalt.

Blåskjell »

Blåskjell

Smaken av dampede blåskjell er grunn god nok til å nyte delikatessen fra havet. Hvis du trenger enda en: Et halvt kilo gir deg en tredel av dagsbehovet ditt for jern.

Sild »

Sild

Dette er fisken som takler det meste. Ferske og fryste fileter egner seg til panering og steking, mens de saltet og kryddersaltet sild kan marineres til pålegg med mange smaker.

Hummer »

Hummer

Hvorfor kalles hummeren havets kardinal? Smaken er en forklaring. Andre forklarer navnet med at rødfargen er like intens som fargen på kardinalenes kappe i Vatikanet.

Sjøkreps »

Sjøkreps

Keiserhummer eller bokstavhummer, sjøkrepsen er et kjært barn med mange navn. Server kokt naturell med sitron og majones, eller gratinert med ost og urter på grillen.

Kamskjell »

Kamskjell

Kamskjellets kremhvite muskel har en smak som minner om hummer. Skjær i tynne skiver og nyt dem rå som sashimi eller stek i et halvt minutt!

Kongekrabbe »

Kongekrabbe

Klørne til kongekrabben har så godt kjøtt at du gjerne serverer det naturell. Det egner seg også perfekt til å steke, grille og bake med krydder og andre smakstilsetninger.

Lange »

Lange

Det er ikke vanskelig å se hvorfor den lange torskefisken har fått sitt navn. Det faste, hvite fiskekjøttet kan brukes i alle oppskrifter som har torsk som råvare.

Lodde »

Lodde

Lodda er en delikatesse i Japan. Legg den på glovarm grill eller tørr stekepanne, og gi den et par minutter på hver side. Dryss over krydder og spis den fra hode mot hale.

Brosme »

Brosme

Brosme har en smak som minner om hummer. Siden fiskekjøttet er så fast kan brosme lett legges på grillen, bakes i ovnen eller tilberedes i små stykker på woken.

Makrell »

Makrell

Makrellen mangler svømmeblære og må svømme hele livet for ikke å synke. Et kjøkkentips er å gi makrellen romtemperatur for å unngå at den krøller seg i stekepannen.

Reker »

Reker

Rekens oppvekst i de kalde, klare dyp gir søt, frisk og salt smak og fast kjøtt. Ta vare på kvaliteten ved å lune dem i retten akkurat lenge nok til at de blir varme.

Lyr »

Lyr

I tillegg til stekte retter, er lyr en av de fiskene du foretrekker til fiskefarse til fiskekaker, fiskeboller eller fiskepudding. Den har nemlig et fiskekjøtt som binder væske godt.

Skate »

Skate

Det er vingene på skaten vi spiser, og skate er en av de fiskene som tjener på å ligge i kjøleskap et par dager. Stek skatevingene raskt på sterk varme med sitronpepper og litt salt.

Uer »

Uer

I butikken finner du av og til uer, saltet eller fersk. Saltet egner den seg best kokt med kokte rotgrønnsaker og hvit saus. Fersk er ueren god til wok med asiatiske smaker.

Røye »

Røye

Røye er Norges eldste, og nordligste, ferskvannsfisk. Ishavsrøye er det kommersielle navnet på norsk oppdrettet arktisk røye. Fiskekjøttet er mindre fet enn laks og ørret, og har en mild smak.

Hyse (kolje) »

Hyse (kolje)

Du kjenner hysa på den mørke flekken på siden. Hyse, eller kolje som den også kalles, har god bindeevne og er derfor perfekt til fiskekaker og fiskeboller.

Rødspette »

Rødspette

Det fiskes ikke mye rødspette i norske farvann. Er du så heldig å få tak i en, anbefales det å steke den i pannen med pepper, og presse litt sitron over etterpå.

Blåkveite »

Blåkveite

Norsk sjømat kommer fra kalde, klare farvann – og blåkveita fra kaldere vann enn de fleste andre arter. Den er feit, og derfor alltid saltet eller røykt. Hvit saus og grønnsaker er perfekt følge.

Sei »

Sei

Seiens perlegrå fiskekjøtt har en mer karakteristisk smak enn andre hvite fisker. Derfor er sei en god fisk i oppskrifter med mange sterke ingredienser.

Breiflabb »

Breiflabb

Breiflabben er akkurat så tøff som den ser ut. Det hvite fiskekjøttet har en struktur som tåler tøff varmebehandling, men ikke for lenge. Den takler også sterke smaker.

Steinbit »

Steinbit

Steinbiten er bokstavelig talt så fast i fisken at den henger godt sammen, også når den blir skjært i mindre biter og godt varmebehandlet i wok, på grill eller i ovnen.

Brisling »

Brisling

Hvis du en sjelden gang får kjøpt brisling, kan du steke eller grille den. Langt oftere selges brislingen som pålegg under navnet ansjos eller sardiner i tomat eller olje.

Piggvar »

Piggvar

Piggvaren er kalt havets fasan, fordi den regnes som like eksklusiv. Benytt sjansen når du ser den i butikken. Ovnsbak den med gode urter eller stek skiver i stekepannen.

Krabbe »

Krabbe

De beste råvarene står seg godt alene. Taskekrabben brukes naturell med sitron, loff og majones eller en rømmedressing smaksatt med chili og dine favoritturter.

Kveite »

Kveite

Den er avbildet på helleristningene i Alta og omtalt av Petter Dass. Kveita er historisk, og hvis du ikke varmebehandler den for mye, beholder du den frisk og saftig.