Kamskjell

Næringsinnhold

Næringsinnhold i 100 g kamskjell, rå (spiselig del)

Energiinnhold: 345 kJ eller 82 kcal

Næringsstoffer:
Protein: 17,9 g

Fett: 1,1 g
Mettede fettsyrer 0,2 g
Transumettede fettsyrer: 0 g
Enumettede fettsyrer: 0 g
Flerumettede fettsyrer: 0,4 g
Kolesterol: 126 mg

Karbohydrater, totalt: 0 g

Vitaminer:
Vitamin A: 4 µg
Vitamin D: 4,2 µg
Riboflavin: 0,09 mg
Folat: 18 µg
Vitamin B12: 4 µg

Mineraler:
Jern: 0,6 mg
Selen: 20 µg

Kilde: Matvaretabellen 2006

Sesong: Hele året, men den har rogn kun deler av året, avhengig av landsdel
Utbredelse: Finnes i ytre strøk fra Oslofjorden til Vesterålen, med de største forekomstene fra Vestlandet til Nordland
Størrelse: Opptil 17 cm i diameter

Med andre ord
Latin: Pecten maximus
Engelsk: Great scallop
Fransk: Coquille St. Jacques
Tysk: Kamm-Muschel

Anvendelse

Kamskjell selges ferske, som frosne gratinerte, frosne muskler eller muskler i lake. De kan spises rå, lett dampet, stekt eller gratinert, og serveres gjerne i sitt dekorative skall.

Biologi, dyrking og høsting

Stort kamskjell er den største av de norske kamskjellartene, og kalles gjerne bare kamskjell. De finnes fra et par meters dybde og ned til flere hundre meter, men de største forekomstene finnes på 10–30 meters dybde. Kamskjell lever ofte på sandbunn i små fordypninger med det flate overskallet dekket av sand, men det finnes også på andre bunntyper.

Kamskjellet er tvekjønnet. Gytingen foregår i sommerhalvåret. Larvene svømmer fritt i ca. en måned før de fester seg til et fast underlag. Yngelen sitter fast frem til de slipper seg ned på bunnen ved ca. 10–15 mm størrelse. Skjellene bruker 4–5 år på å nå en salgsstørrelse på 10–12 cm.

I dag forskes det på å utvikle dyrking av kamskjell som en næring. Kamskjell klekkes kunstig i klekkeri og dyrkes videre i kassesystemer i sjøen før de settes ut på havbunnen.

Fangst og fangstredskap

I Norge fangstes kamskjell stort sett ved dykking. I andre land drives skraping av kamskjell, noe som er mindre aktuelt i Norge på grunn av ulendte bunnforhold. Mer raffinerte metoder og utstyr for å plukke kamskjell fra bunn kan bli aktuelt.

Næringsinnhold

Kamskjell er mager mat, men har likevel svært høy andel av omega-3-fettsyrer. Mer næringsdata på www.nifes.no/sjomatdata.

Del denne siden

Visste du at...

... laks behøver ikke kompliserte marinader for å smake godt. Salt, pepper og noen dråper sitron eller lime er nok for å heve smaken.
... fisk gir deg rikelige mengder protein, som forbrenner langsomt og dermed gir deg overskudd til alt som skal skje etter middag.
... fryst filet tiner raskere dersom du legger den i kaldt vann. Etter kort tid kan fisken skjæres i biter eller skiver.
... du ikke skal koke fisk, men posjere den: Det betyr å koke den uten at den koker. Vannet skal så vidt være i kokebevegelse. Da holder det en temperatur like under kokepunktet, cirka 95 grader.
... Helsedirektoratet anbefaler deg å spise fisk til middag tre ganger i uken, og som pålegg i tillegg. Akkurat som Marit Bjørgen, altså!
... Norge har vært leverandør av sjømat til kokkenes VM, Bocuse d’Or, hele fem ganger, og kokkemester Geir Skeie vant med norsk torsk.
... det er lettere å steke eller grille fisken når den ikke kommer rett ut av kjøleskapet. Hvis fisken er litt temperert før du legger den på varmen, slipper den sitt naturlige fett raskere.
... undersøkelser viser at vi tar sunne matvaner med oss hjemmefra. Det betyr at barn som spiser sjømat, sannsynligvis blir foreldre som selv serverer sjømat til sine barn.
... gravide bør spise mer fet fisk under svangerskapet. Det sunne fiskefettet «bygger» hjernen hos barnet, og forebygger svangerskapsdepresjoner hos mor. Likevel er det få kvinner som spiser nok sjømat under svangerskapet.
... sjømat inneholder de fleste mineraler og sporstoffer som mennesket trenger, og at den er så godt som uten karbohydrater.
... det i verden spises 33 millioner måltider norsk sjømat hver dag.
... du kan sette en ekstra spiss på middagen med å drysse en spennende smak eller farge over fisken like før servering: Ristede nøtter, sprøstekte baconterninger, hakket chorizopølse eller gresskarkjerner. Prøv det du har og det du liker!
... kjernetemperaturen på ferdig tilberedt fisk skal være cirka 55 til 60 grader celsius.
... enkelte fiskeslag trenger noen dager etter fangst eller slakting før smaken er på sitt aller beste. Det gjelder for eksempel kveite og laks.
... proteinene i fisken gjør deg mett lenge med få kalorier.
... du panerer fisken før steiking når du dypper den i sammenpisket egg og så i griljermel og krydder. I siste dypp har du sjansen til å gi middagen en høyst personlig vri!
... du kan gjenbruke kokt hvit fisk i en salat. La den først ligge noen minutter i en marinade av olivenolje, sitron, salt, pepper - og kanskje hakket chili, hvitløk eller ingefær.
... med maizenamel kan du enkelt berge en fiskesaus som ble for tynn. Rist litt mel og vann sammen i et tomt syltetøyglass og hell en tynn stråle opp i sausen mens du rører. Etter et raskt oppkok er sausen klar.
... tørrfisken har en enda lengre historie enn klippfisken, men begge var pionerer til Amerika. Leiv Eiriksson brukte tørrfisk som proviant, mens Christopher Columbus sannsynligvis hadde klippfisk om bord.
... halvparten av oss bruker under 30 minutter på å lage mandagsmiddagen. Det tar 20 minutter å lage torsk med sursøt saus eller en annen spennende fiskemiddag.
... ceviche er en latinamerikansk måte å koke tynne fiskeskiver eller skalldyr. Saft av lime eller sitron gjør kjøttet hvitt og mørt, fordi de sure væskene har en lignende effekt som varme på proteinet.
... den beste måten å tine reker på er i kjøleskapet eller på kjøkkenbenken. Hvis det haster veldig kan du legge dem i et dørslag som du senker raskt i kokt vann med litt sukker og mye salt.
... de proffe kokkene bare har én grunnregel for reker i varme retter: De skal varmes bare det korte øyeblikket det tar for dem å bli lune. Holder du denne regelen, kan du derfra eksperimentere med smaker som karri, chili, ingefær og…
... norsk torsk fra Barentshavet er en av verdens best forvaltede fiskearter.

Helse og sjømat

Steinbit

Les mer om Steinbit

Vis fiskeleksikon

Kamskjell

Næringsinnhold

Anvendelse

Biologi, dyrking og høsting

Fangst og fangstredskap

Næringsinnhold

Om oss

Materiell

Sosiale medier

Norges sjømatråd

Lag din egen kokebok nå!

Kamskjell

Næringsinnhold

Anvendelse

Biologi, dyrking og høsting

Fangst og fangstredskap

Næringsinnhold

Relaterte artikler

Sjømat og hud »

Del denne siden

Visste du at...

Steinbit

Om oss

Materiell

Sosiale medier

Norges sjømatråd