Kråkebolle
Sesong: Best på høsten og vinteren
Utbredelse: Nordøst-Atlanteren fra Portugal til Nord-Norge og på Island
Størrelse: Sjelden større enn 100 mm, de aller største kråkebollene er trolig 7–8 år gamle
Med andre ord
Latin: Strongylocentrotus spp.
Engelsk: Sea urchin
Fransk: Oursin du mer
Tysk: Seeigel
Anvendelse
Det er kråkebollenes gonader som er spiselig – ofte omtalt som rogn, men gonadene er egentlig eggstokken (hunn) og testiklene (hann). De serveres rå på samme måte som østers, men kan også varmebehandles og f.eks. tilsettes direkte i varme sauser som tilbehør.
Biologi
Ved norskekysten finnes det mange ulike arter av kråkeboller. De to mest vanlige er den røde kråkebollen (Echinus esculentus) og den grønne kråkebollen (Strongylocentrotus droebachiensis). Den grønne kråkebollen, også kalt Drøbak-kråkebollen, er den vanligste å høste i Norge.
En fullvoksen grønn kråkebolle kan bli rundt 8 cm i diameter. Kråkebollen har et grønnfarget skall, og grønnlige, rødlige eller fiolette pigger med hvit spiss. Skallet er besatt med pigger som karakteriserer pigghudene. Kråkebollen trives best på hard bunn og lever helst ved lavvann til dybder på 25-50 meter. Dietten består fortrinnsvis av tang og tare, men ved dårlig tilgang på hoveddietten kan de også beite på andre organismer. Kråkebollen gyter senvinters og om våren, men det kan være store lokale variasjoner.
Rognen er det eneste spiselige i dette taggete sjødyret. Både hann- og hunn-kråkebollen lager rogn. Når de fem rognsekkene i kråkebollen er full, fyller de nesten hele hulrommet inne i skallet, og da er rognen på sitt beste. Rognen er gul til rødoransje. Den er myk og har en helt spesiell søtlig og særegen smak. Best kvalitet på rognen finner man sent på høsten og tidlig på vinteren før eggene modnes. Før modning har rognen en fast konsistens, mens den blir svært utflytende rett før og under gyteperioden. Man bør ikke høste kråkeboller i gytetiden eller rett etter gyting.
Fangst/høsting
Det er en økende interesse for kråkebollefangst i Norge, og våre kråkebolleressurser er langt på vei uutnyttet. Høsting av kråkeboller til oppfôring eller direkte salg har muligheter til å bli en ny næring for Kyst-Norge. Høsting av kråkeboller skjer foreløpig kun ved dykking.
Næringsinnhold
Kråkeboller inneholder store mengder A-vitaminer og enzymer som nøytraliserer alkohol. Mer næringsdata på www.nifes.no/sjomatdata.
