Kveite

Sesong: April-desember
Størrelse: Opptil 3 meter, vekt opptil 300 kg

Med andre ord
Latin: Hippoglossus hippoglossus
Engelsk: Altlantic halibut
Fransk: Flétan de l’Atlantique
Tysk: Heilbutt

Anvendelse

Kveite selges fersk eller frossen i skiver, filet eller som hel fisk. Kveite er svært anvendelig og kan stekes, kokes og grilles. Den har hvitt og delikat kjøtt, og er dronningen blant fiskene – den selvskrevne festfisken.

Fisken

Kveita er den største av alle flyndrefiskene, med øynene på den grå siden og hvit blindside. Som ung finnes den ved kysten og på relativt grunt vann, mens store kveiter vanligvis holder til på 300–2000 meters dyp. Føden består av fisk som kveita jager langs bunnen. Kveita foretar lange vandringer i sin jakt etter mat, gjerne over 1000 km. Hunnen kan bli 50 år gammel og hannen ca. 30 år.

Hannen blir kjønnsmoden når den er 5–7 år gammel, hunnen når den er 7–8 år. Viktige gyteområder ved siden av norskekysten er Færøyene, på ryggen mellom Grønland, Island og Skottland, i Danskestredet, Davisstredet og på bankene ved Newfoundland. Gytingen foregår i perioden desember–mai på 300–700 meters dyp, i dype groper på havbanken langs kysten eller i fjordene. Hunnen kan da legge opptil 3,5 millioner egg. Egg og larver flyter deretter omkring i havet.

Fangst og fangstredskap

 
Kveita er en art som er svært følsom for beskatning; den er stedbunden, vokser langsomt og er sent kjønnsmoden. Foruten minstemål og begrenset maskevidde, er fiske av kveite med garn, trål, snurrevad eller andre bundne redskaper forbudt i tidsrommet 20. desember til 31. mars.

Etter mange års forsknings- og utviklingsarbeid, er kveita etablert som oppdrettsart.

Næringsinnhold

Kveite inneholder vanligvis 1 gram omega-3-fettsyre per 100 gram filet, og er også en god kilde til vitamin D. Mer næringsdata på www.nifes.no/sjomatdata.