Reker

Næringsinnhold

Næringsinnhold i 100 g reker, kokt (spiselig del)

Energiinnhold: 426 kJ eller 100 kcal

Næringsstoffer:
Protein: 23,3 g

Fett: 0,8 g
Mettede fettsyrer: 0,1 g
Transumettede fettsyrer: 0 g
Enumettede fettsyrer: 0,2 g
Flerumettede fettsyrer: 0,2 g
Kolesterol: 150 mg

Karbohydrater, totalt: 0 g

Vitaminer:
Vitamin A: 2 µg
Vitamin D: 3,5 µg
Riboflavin: 0,07 mg
Folat: 4 µg
Vitamin B12: 4,6 µg

Mineraler:
Jern: 0,1 mg
Selen: 30 µg

Kilde: Matvaretabellen 2006

Sesong: Hele året
Størrelse: 10–12 cm

Med andre ord
Latin: Pandalus borealis
Engelsk: Deepwater prawn
Fransk: Crevette nordique
Tysk: Tiefseegarnele

Anvendelse

Reker selges kokt med skall, ferske eller frosne, pillede frosne, lettkonservert i lake eller marinert. Reker brukes naturell eller i ulike kalde og varme retter. Vær forsiktig med å varme opp kokte reker – det må i tilfelle skje raskt.

Biologi/fangst

Reker finnes både i fjordene, på bankene og i nordområdene. Den røde dypvannsreka er den vanligste. Den livnærer seg av mindre krepsdyr og mark. Dypvannsreka liker seg best i kaldt vann og kan enkelte år være helt forsvunnet fra rekefelt i sør, noe som oftest har sammenheng med at temperaturen er blitt for høy.

Reker begynner sitt liv som hann, og når den er 2–4 år skifter den kjønn til hunn. Den parer seg om høsten, og hunnreka bærer rogna under bakkroppen gjennom vinteren. På våren oppsøker rekene grunnere vann der larvene klekkes. Man regner med at en reke kan bli 6 år gammel.

Fangst og fangstredskap

Reketråling foregår i Skagerrak, langs kysten og i fjordene med mindre fartøy, mens fisket i Barentshavet og ved Svalbard og Grønland mest drives av store trålere. Rekene bearbeides i forskjellig grad, dvs. alt fra fersk og frossen til landindustri og direkte eksport. I Skagerrak og til dels i Nordsjøen blir det trålet etter reker med mindre reketrålere.

Næringsinnhold

Reker er en god kilde til vitamin B12, og inneholder også en god del av de fettløselige vitaminene A, E og D. Reker inneholder svært lite fett. Mer næringsdata på www.nifes.no/sjomatdata.

Del denne siden

Visste du at...

... laks behøver ikke kompliserte marinader for å smake godt. Salt, pepper og noen dråper sitron eller lime er nok for å heve smaken.
... fisk gir deg rikelige mengder protein, som forbrenner langsomt og dermed gir deg overskudd til alt som skal skje etter middag.
... fryst filet tiner raskere dersom du legger den i kaldt vann. Etter kort tid kan fisken skjæres i biter eller skiver.
... du ikke skal koke fisk, men posjere den: Det betyr å koke den uten at den koker. Vannet skal så vidt være i kokebevegelse. Da holder det en temperatur like under kokepunktet, cirka 95 grader.
... Helsedirektoratet anbefaler deg å spise fisk til middag tre ganger i uken, og som pålegg i tillegg. Akkurat som Marit Bjørgen, altså!
... Norge har vært leverandør av sjømat til kokkenes VM, Bocuse d’Or, hele fem ganger, og kokkemester Geir Skeie vant med norsk torsk.
... det er lettere å steke eller grille fisken når den ikke kommer rett ut av kjøleskapet. Hvis fisken er litt temperert før du legger den på varmen, slipper den sitt naturlige fett raskere.
... undersøkelser viser at vi tar sunne matvaner med oss hjemmefra. Det betyr at barn som spiser sjømat, sannsynligvis blir foreldre som selv serverer sjømat til sine barn.
... gravide bør spise mer fet fisk under svangerskapet. Det sunne fiskefettet «bygger» hjernen hos barnet, og forebygger svangerskapsdepresjoner hos mor. Likevel er det få kvinner som spiser nok sjømat under svangerskapet.
... sjømat inneholder de fleste mineraler og sporstoffer som mennesket trenger, og at den er så godt som uten karbohydrater.
... det i verden spises 33 millioner måltider norsk sjømat hver dag.
... du kan sette en ekstra spiss på middagen med å drysse en spennende smak eller farge over fisken like før servering: Ristede nøtter, sprøstekte baconterninger, hakket chorizopølse eller gresskarkjerner. Prøv det du har og det du liker!
... kjernetemperaturen på ferdig tilberedt fisk skal være cirka 55 til 60 grader celsius.
... enkelte fiskeslag trenger noen dager etter fangst eller slakting før smaken er på sitt aller beste. Det gjelder for eksempel kveite og laks.
... proteinene i fisken gjør deg mett lenge med få kalorier.
... du panerer fisken før steiking når du dypper den i sammenpisket egg og så i griljermel og krydder. I siste dypp har du sjansen til å gi middagen en høyst personlig vri!
... du kan gjenbruke kokt hvit fisk i en salat. La den først ligge noen minutter i en marinade av olivenolje, sitron, salt, pepper - og kanskje hakket chili, hvitløk eller ingefær.
... med maizenamel kan du enkelt berge en fiskesaus som ble for tynn. Rist litt mel og vann sammen i et tomt syltetøyglass og hell en tynn stråle opp i sausen mens du rører. Etter et raskt oppkok er sausen klar.
... tørrfisken har en enda lengre historie enn klippfisken, men begge var pionerer til Amerika. Leiv Eiriksson brukte tørrfisk som proviant, mens Christopher Columbus sannsynligvis hadde klippfisk om bord.
... halvparten av oss bruker under 30 minutter på å lage mandagsmiddagen. Det tar 20 minutter å lage torsk med sursøt saus eller en annen spennende fiskemiddag.
... ceviche er en latinamerikansk måte å koke tynne fiskeskiver eller skalldyr. Saft av lime eller sitron gjør kjøttet hvitt og mørt, fordi de sure væskene har en lignende effekt som varme på proteinet.
... den beste måten å tine reker på er i kjøleskapet eller på kjøkkenbenken. Hvis det haster veldig kan du legge dem i et dørslag som du senker raskt i kokt vann med litt sukker og mye salt.
... de proffe kokkene bare har én grunnregel for reker i varme retter: De skal varmes bare det korte øyeblikket det tar for dem å bli lune. Holder du denne regelen, kan du derfra eksperimentere med smaker som karri, chili, ingefær og…
... norsk torsk fra Barentshavet er en av verdens best forvaltede fiskearter.