Sei

Sesong: Hele året
Størrelse: Opptil 120 cm og 20 kg

Med andre ord
Latin: Pollachius virens
Engelsk: Saithe, Coalfish
Fransk: Lieu noir
Tysk: Köhler, Seelachs

Anvendelse

Sei selges fersk som filet eller hel fisk, frossen filet eller som klippfisk/tørrfisk. Sei kan stekes, kokes og grilles. Den egner seg godt til fiskemat, for eksempel grove seikarbonader.

Fisken

Sei er en torskefisk som lever fra havoverflaten ned til 300 meters dybde. Den er en stimfisk som kan samle seg i store mengder der det er godt med mat. Den livnærer seg av småfisk som sild og brisling.

Seien blir kjønnsmoden i 5–6-årsalderen og gyter i perioden januar–mai på kystbankene fra Lofoten og sørover til Nordsjøen. Yngelen driver passivt nordover med kyststrømmene, og småsei viser seg om våren på Sør- og Vestlandet og så sent som i august ved kysten av Finnmark. Seien foretar lange vandringer fra nærings- og oppvekstområdene til gytefeltene.

Bestand

Seibestanden i norske farvann deles gjerne i to – en bestand nord for og en bestand sør for 62° N. Begge bestandene har holdt seg på et noenlunde stabilt nivå.

Fangst og fangstredskap

Seien er en av våre viktigste kommersielle fiskearter. Fisket foregår i kystnære farvann, i nord fortrinnsvis vest for Nordkapp. I fjordene og utenfor kysten av Finnmark foregår det et betydelig notfiske. Ellers er Nordsjøen og bankene nordover til Vest-Finnmark spesielt gode områder. Seien fiskes med bunntrål, snurrevad, snurpenot, garn eller juksa.

Næringsinnhold

Sei er først og fremst en god proteinkilde, men inneholder også en god del vitamin B12 og selen. Mer næringsdata på www.nifes.no/sjomatdata.