Kulinarisk krabbe

Krabben er en spesiell skapning, som gjemmer godbitene inne i skallet og klørne sine. Skallet er krabbens skjelett,  og etter hvert som den vokser, skifter den skall. Klørne er krabbens våpen mot andre krabber og mot mennesker. Men de brukes også som redskap til å knuse skallet på små skjell og snegler, som gir krabben næring.

Best om høsten

Du kan spise krabbe hele året, men den er på sitt mest kjøttrike og smakfulle om høsten. I en stor krabbe er det rundt 200 gram kjøtt og det holder vanligvis til en person. Du får kjøpt krabben både levende og ferdig kokt. Mens den kokte krabben er klar til bruk, må den levende kokes så fort som mulig etter innkjøp.

Mange muligheter med krabbe

Krabbe kan serveres og nytes på mange måter. Krabbe naturell er en favoritt i sosiale lag. Kok opp krabben og kjøp inn god loff, sitron og majones. Før gjestene kommer kan du hjelpe dem litt og rense noe av krabben, men legg krabbehuset tilbake i skallet, slik at gjestene dine får noe å bryne seg på. Halve sjarmen med å spise krabbe er jo å lete etter det saftige og gode kjøttet.

Krabbekjøttet er også en god ingrediens i andre retter. Lag en deilig krabbesalat med tomat, appelsin og avokado til lunsj, eller server smakfulle krabbeboller på tapastallerkenen. Gratinert krabbe med fargerikt tilbehør både smaker godt og ser bra ut, og hvis du serverer krabbe sammen med ris og rause mengder chili, ingefær og sitron, får du både en saftig, smakfull og spennende rett.

Krabbefakta

• Krabbe inneholder mye vitamin B6, et stoff kroppen trenger for å nyttiggjøre seg og lagre energi fra proteiner og karbohydrater i maten vi spiser. Vitaminet er også viktig for nervesystemet vårt.
• Krabben er i tillegg proppfull av det viktige næringsstoffet selen, som er en viktig antioksidant. Dette stoffert beskytter kroppen mot såkalte frie radikaler, forbindelser som kan påføre celler og vev skade.
• 100 gram krabbe gir deg fire ganger dagsbehovet ditt av beskyttelsesstoffet selen. Krabbens enkle fordøyelsessystem blir kalt paven. Noen forklarer det med at striden mellom den katolske og lutherske kirke under reformasjonen førte til at paven ble omtalt i svært nedsettende ordelag.