Kråkebolle

Strongylocentrotus spp. (Latin)

Sea urchin (UK)
Oursin du mer (F)
Seeigel (D)

Fotograf: Per Eide

Sesong: Best høst og vinter
Størrelse: Sjelden større enn 100 mm. De aller største kråkebollene er trolig 7-8 år gamle.
Den avbildede kråkebollen kalles drøbak kråkebolle, og på latin heter den  strongylocentrotus droebachiensis.

Biologi/fangst
Kråkebolle finnes utbredt i Nordøst-Atlanteren fra Portugal til Nord-Norge og på Island. Ved norskekysten er det registrert 7 ulike arter kråkeboller, og den røde kråkebollen er den vanligste. Arten trives blant alger på hard bunn fra strandsonen ned til om lag 40 m. Rød kråkebolle, også kalt vanlig kråkebolle, er vår største kråkebolle. Skallet er kuleformet, rødt/rosa, tett besatt med relativt korte og omtrent like lange pigger med fiolett spiss. De har hvite festepunkter for piggene.Arten beiter primært på større alger, spesielt tare, og særlig de som er godt begrodd. Den spiser også fastsittende dyr. Forplantningen foregår på forsommeren. Gonadene (kjønnskjertlene) er en høyt verdsatt delikatesse i flere land, blant dem Japan, Storbritannia og Portugal. Kvaliteten på gonadene er best før forplantningen om forsommeren. Det er en økende interesse for kråkebollefangst i Norge, og våre kråkebolleressurser er langt på vei uutnyttet. Høsting av kråkeboller til oppfôring eller direkte salg har muligheter til å bli en ny næring for Kyst-Norge.

Fangst/høsting
Høsting av kråkeboller skjer foreløpig kun ved dykking.

Anvendelse
Rogn og gonader er spiselig. De serveres rå på samme måte som østers, men kan også varmebehandles og f. eks. tilsettes direkte i varm saus som tilbehør.

Næringsinnhold
Kråkeboller inneholder store mengder A-vitaminer og enzymer som nøytraliserer alkohol.

Mer næringsdata på www.nifes.no/sjomatdata.